I fotografiklassen har vi en konkurranse med temaet motion. Dette er de to bildene jeg er mest fornøyd med. Pianobildet er mer originalt, men ballerinaen viser mer bevegelse. Derfor var det vanskelig å velge hvilket jeg ville bruke, men jeg endte opp med pianobildet. Rett og slett fordi jeg har hørt at noen i de andre klassene har tatt bilder av ballerinaer også. Og siden dette er en konkurranse vil jeg jo helst ikke at bildet mitt skal ligne på noen andre sitt.
Hvilket liker dere best?
Amerikansk tid: 07.10
I Europa jublet vi da Obama ble valgt inn som president. I Norge vil veldig mange si at de støtter Obama, og at han er et friskt pust inn i Amerikansk politikk, som USA så sårt har trengt. Selv er jeg stor fan av Obama. Både på grunn av hans personlighet, taleevne og karisma. Men også på grunn av hans politikk. Nå sitter jeg og ser på talen Obama ga i går. Jeg mener han har gjort veldig mye bra for dette landet. Jeg forventet meg ikke at han skulle lede USA til å bli et perfekt land. Han har hatt nok med å rydde opp etter Bush. Selvfølgelig skulle jeg ønske Obama hadde gjort mer av det han lovte, for eksempel å stenge Guantanamo-basen. Jeg kom i en krangel med vertsmor til en av de jeg kjenner her om dagen (ja, fyy Elise). Grunnen var at jeg var litt kvass da jeg kritiserte amerikansk politikk, og spesielt da jeg ytret mine meninger rundt krigene til USA og Guantanamo-basen. Men det er min mening at verdens ledende nasjon har en del ansvar, og det at de kan putte hundrevis av mennesker bak lås og slå for et tiår uten å gi dem rettsak først er helt motbydelig. Og da hjelper det ikke at de er terrorister. Det gjør meg nervøs at verdens mektigste land kan bryte menneskerettighetene så brutalt uten at det får konsekvenser. Men nok om det. Skal jeg fortelle dere alt jeg ikke liker med amerikansk politkk kommer dette til å bli et veldig, veldig langt innlegg.
Poenget mitt og meningen med dette innlegget er nemlig at her virker det som om Obama har SVÆRT liten støtte. Nå bor jo jeg i et område som er nesten 100% republikansk-dominert (etter det inntrykket jeg har fått). Og vertsøster fortalte at da de hadde skole-jukse-valg så var det bare 3 elever som stemte på Obama. Jeg skjønner det ikke. Vil de ha nok en republikansk tulling til å styrte den amerikanske økonomien? Og det overrasker meg når vertssøster på 10 år sier “I hate Obama“.
Det som er veldig typisk amerikansk er at det forventes at barna skal gå i samme fotspor som foreldrene. Den viktigste faktoren for om du får en utdanning eller ikke, er om foreldrene dine har en utdanning. Faktorer som økonomi og motivasjon er mindre viktig. Dette er fakta. Det samme gjelder når det kommer til politikk. Stemmer foreldrene dine republikansk, så stemmer du og mest sannsynlig republikansk og. Normene sier at det er slik det skal være. Noe annet er respektløst mot foreldrene dine. For meg er dette veldig feil. Jeg er ikke vokst opp med å bli fortalt at du skal gjøre dette, dette og dette. Foreldrene mine har ikke fortalt meg at dette er rett, og dette er galt. De har lært meg at dette synes noen er rett, dette synes andre er rett og nå er det opp til deg å bestemme hva du synes er rett. Det er jo ikke rart at norsk ungdom er så mye mer moden og selvstendig i forhold til amerikansk ungdom? Jeg ser en veldig stor sammenheng her.
Amerikansk tid: 18.30
Åh, jeg er så sinnsykt frustrert nå. Ingenting går som det skal! I dag gjorde jeg et tredje forsøk på å ta permit-testen, men gjett hva? Jeg feilet??? Hvordan er det mulig? Og jeg er så sint og irritert på meg selv. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Det frister egentlig mest å slippe sinnet løs og banne høylydt (det hjelper av og til det og), men det skal jeg spare dere for. Så nå har jeg egentlig bare lyst til å gi opp(når det kommer til å få lappen). Jeg er skufet over meg selv, og jeg vet at de hjemme også er skuffet. Grunnen er enkelt og greit det at jeg hadde sjangsen til å spare rundt 50 000 kr, men klarte ikke å levere. FRUSTRASJON #1.
Og etter skolen i dag var jeg igjen med mattelæreren og fysikklæreren for å gå igjennom pensum for R1-matte. Og begge lærerene er enig om at jeg klarer lett å hoppe på R2, og at jeg er en av de flinkeste elevene de har hatt(dagens lille høydepunkt) og at det er bare å jobbe så får jeg det til. Men det de ikke skjønner er hvor innmari vanskelig skole, og spesielt matematikk, er i Norge sammenlignet med her. Det er ikke bare bare! Også skjønner de ikke at en 6er i Norge er ti ganger vanskeligere å få enn en A her. FRUSTRASJON #2.
Denne dagen har vært dritt, selv om den startet bra. Og en av de tingene som har dratt dagen ned er at jeg har fått unormalt mange spørsmål som “Savner du mammaen din?” og “Hvordan er det å bo her?” og “Hadde du reist hjem nå om du fikk sjangsen?”. Det er EKSTREMT slitsomt å svare på sånne spørsmål hele tiden. Og selv om den som spør bare mener det godt, og ikke vet at 5 andre personer har spurt meg det samme spørsmålet i løpet av den dagen, så får jeg fortsatt lyst til å bli sint på vedkommende. Det er klart jeg savner mamma! Hver dag! Men det blir så veldig mye mer vanskelig når alle må nevne det hele tiden. FRUSTRASJON #3.
Og hva skjedde med det som skulle bli mitt livs eventyr? I gruppa for utvekslingsstudenter på Facebook leser jeg titt og ofte om hvordan folk ikke vil tenke på at de skal hjem, at dette er deres nye liv og at de gruer seg skikkelig til å reise fra alt her. De lever en drøm. Hvor er drømmen min? For å unngå å gi et inntrykk av at jeg mistrives eller ikke har det bra, så må jeg nok en gang berolige dere om at JEG HAR DET BRA. Men jeg vil ha mer! Jeg vil ha det fantastisk! Jeg savner å ha noe å gjøre til enhver tid, jeg savner ansvar, jeg savner stress og jeg savner utfordringer. Jeg savner å ha en jobb. Jeg HATER å få penger rett i lomma av mamma og pappa. “Tyven, tyven skal du hete“. Sånn føler jeg meg. Jeg hater at jeg ikke har muligheten til å spare penger heller imens jeg er her. Jeg savner Ungdomsrådet, å drive med politikk og å få lov til å engasjere seg. Jeg savner personen jeg var hjemme. Jeg har lært veldig mye om meg selv siden jeg kom hit, og jeg lærer stadig mer. Jeg blir kjent med nye personer titt og ofte og jeg lærer språket bedre og bedre. Likevel er det noe som mangler. FRUSTRASJON #4.
Jeg føler at jeg har stukket av til en gudsforlatt ørken, og jeg føler meg ekstremt lite ressursfull og progressiv her. Det skjer jo ingenting! Men gudsforlatt er likevel et dumt ord å bruke, ettersom 99,9% av befolkningen her er langt over gjennomsnittet religiøse. Og der kommer neste punkt. RELIGION. Herregud, så lei jeg er. Til tider blir det veldig mye. Det er nok med at vertsfamilien min er religiøs om ikke alle andre skal være det og. Og mange av dem jeg vet om her vil jeg gå så langt som å kalle hjernevaskede tullinger. Det er slitsomt å hele tiden høre snakk om “Gud ditt, og Jesus datt“. Jeg har alltid ment at religion er dårlig for folk flest, og det får jeg bekreftet hver dag her. Det er slitsomt å være omgitt av personer som har et HELT annet syn på verden og hvordan å leve et godt liv enn det jeg har. Jeg mener ikke at det er en dårlig ting at vi er forskjellig. Det er bare det at hjemme så kan jeg velge å ikke omgås personer som jeg mener er helt på trynet. Det valget har jeg ikke her. FRUSTRASJON #5.
Så innmari godt å få alle tankene ned på “papir”. Det hjelper å skrive. Jeg føler meg allerede bedre. Nå har jeg et møte med en ballettdanser. Skal se om jeg får tatt noen gode bilder av henne til Photography class. Det kan bli spennende! Og for en gangs skyld har jeg følt at jeg har hatt en dag fyllt med mye forskjellig. Håper på en bedre dag i morgen, og på mer inspirasjon og motivasjon fremover. Når de andre utvekslingsstudentene rundt lunsjbordet sier “Åh, jeg elsker livet mitt her. Jeg kan ikke tro at det bare er 5 måneder igjen, jeg vil ikke hjem!“, da har jeg lyst til å kunne si “Jeg er så enig!“.
Det er litt ekkelt å skrive dette. Jeg vil ikke virke utakknemmelig. Men livet er ikke en dans på roser, og det vil jeg ikke legge skjul på. I enkelte perioder er det tøft, men så går det bedre igjen. Jeg har heldigvis flere ting å se fram til, men mer om det senere.
“Har hatt en stor, svart klo i magen i mange dager og jeg tenker bare på alt som er negativt. Hvordan jeg ikke klarer å innlede en samtale med folk jeg ikke kjenner, hvordan jeg ikke klarer å være utadvendt og at jeg føler meg dum og klein i sosiale settinger hvor andre kjenner hverandre men ikke jeg. Hvordan jeg ikke aner hvordan folk oppfatter meg. Jeg er selvstendig og klarer meg godt på egenhånd, men det kommer likevel sånne perioder der det er tungt å ikke ha folk som kjenner meg ordentlig rundt meg. Det går helt sikkert bedre snart, men akkurat nå er det ganske ensomt.”
Fra Pernille.
Amerikansk tid: 16.00
De fleste elevene her kjøper lunsj på skolen. Det er uaktuelt for meg, både fordi maten ser ut som dritt, og fordi den bokstavelig talt er dritt for kroppen og. Og siden de ikke har gode brød her, og jeg aldri får til å lage perfekte brød heller, så uteblir den norske matpakka også. Så da må man være kreativ! Etter at jeg fant knekkebrød har det vært mye enklere, men man blir jo lei av det og. Det jeg har gjort i det siste er å lage pizza som jeg har med på skolen. SKIKKELIG pizza.
Hva jeg lager bunnen av avhenger av hva jeg har i skapet. Denne gangen ble det en blanding av mandelmel, spelt og rug. Andre ganger bruker jeg bokhvete, kokosmel eller fullkornshvete.
På toppen har jeg pizzasaus, kjøttdeig av kalkun, krydder, løk, paprika og mozzarella. Veldig enkelt og veldig godt! Også metter det så mye mer enn det knekkebrød gjør.
Amerikansk tid: 10.05
I går dro jeg og vertsmor innom en helsebutikk for å finne en del småsaker som de ikke hadde på butikken. Da fant jeg denne! Jeg føler at Norge er litt overalt for tiden.
Vi dro innom “vegvesenet” for å prøve å ta permit-testen på nytt, for kordinatoren min har sendt meg et brev som bekrefter at vertsmor kan skrive under for meg. Selvfølgelig hadde hun ikke skrevet under på brevet, så da fikk jeg ikke ta testen i går heller. Og så spurte vi om det er mulig å få en bekreftelse hjemmfra om at jeg allerede har rett til øvelseskjøring i Norge, for det har jeg nemlig lest at utvekslingsstudenter i andre stater har gjort. Men det fungerer visst ikke i Arizona.. Jeg ble så irritert. Skal likevel ikke gi meg enda, i neste uke skal vi prøve å kontakte noen som er høyere opp i systemet for å se om de kan gjøre noe. Det er så sinnsykt frustrerende at jeg mest sannsynligvis ikke får tatt lappen her. Det hadde spart meg veldig mye penger og uendelig med tid.
Så opplevelsene på “vegvesenet” i tillegg til at jeg var sliten, trøtt og sulten gjorde at gårsdagen endte opp med å bli en drittdag. I dag derimot sto jeg opp ganske tidlig. Det første jeg gjorde var å komme meg ut, og jeg gikk en times tur, blandt annet innom Starbucks. Frisk luft og god kaffe er oppskriften på en fin start på dagen. Også er det så koselig at de som jobber på Starbucksen her kjenner meg igjen, og alle vet at jeg er “the Norwegian girl”. Og småting som at de jeg møtte på veien hilser og sier god morgen, at politimannen stopper opp for en prat og at naboene vinker og smiler- det gjør meg veldig glad! Så morgenen hittil har vært ganske fin. Nå skal jeg gripe løs på et spanskprosjekt, og senere må jeg begynne på et fotoprosjekt. Helg, du liksom..
Bilde fra i går.
Amerikansk tid: 20.30
Herregud, jeg er lat. Sorry, sorry, sorry! Søndag i forrige uke flyttet jeg altså til vertstante. Og der nektet internett å funke på dataen min. Og jeg kom jo ikke hjem før i går. Så det får være unnskyldningen min! Ellers har denne uka vært ganske hektisk med massemasse lekser, trening og alt mulig rart annet.
Nå sitter jeg her og har akkurat fullført dagens fjell av lekser. Også har jeg vært på trening med Joni i dag. Det er litt rart å si det etter bare to uker, men jeg føler meg allerede mye sterkere. Og det er en fantastisk følelse! Hjemme løftet jeg 3 x 15 med 60kg i benpress, og det er jo 5 måneder siden jeg sist har gjort den øvelsen. Her har jeg ikke helt fullt med på hva jeg løfter, siden det går i pounds istedenfor kg. Men i dag måtte jeg nesten spørre. Og jeg løfter 5 x 15 med 78 kg nå! Det er helt utrolig, jeg blir så glad. Nå er målet å nå 100 kg før sommeren.
Denne uka fikk vi også tilbake karakterene fra forrige semester. De var jo ikke noen overraskelse, for her vet du jo hele tiden hvordan du ligger an. Skal skrive et innlegg om skolesystemet her så snart jeg får tid!
Fornøyd!
Amerikansk tid: 21.55
I kveld er det dans på skolen min, men usosial som jeg er valgte jeg å bli hjemme. Har heller tilbringt kvelden med Mikaili og Jazmyn. Først dro vi på kino, så på Barns&Noble/Starbucks og vi endte opp på asiatisk restaurant. Veldig koselig! Og jeg har fått nye converse i posten, og venter enda et par neste uke. Da må en aldri så liten gledesdans til!
På fredag hadde vi asembly, eller pep rally som det også kalles. Da er målet å pumpe opp school spiriten mest mulig. Og gjett om det er liv! Freshmen, sophmores, juniors og seniors sitter på hver sin tribune, og det er mange konkurranser der de som lager mest lyd vinner. Korpset spiller, cheerleaderene framfører og noen synger nasjonalsangen. Veldig amerikansk!
Og gjett hva, jeg ble kalt inn til kontoret på torsdag. Bad girl som jeg er ble jeg tatt med mobilen framme i LUNSJEN. Halo, liksom. Da får man slik lapp, “hall pass”, må gå og snakke med assisterende rektor og skrive under på at man ikke skal bryte flere regler. Jeg har jo mobilen framme hver lunsj, og har jo køddet med at jeg “aldri blir tatt”(..). Jeg slapp heldigvis unna med advarsel denne gangen, men neste gang blir det gjennsitting..
Og ellers? Jeg har drukket mer kaffe.
Og jeg har vært på besøk med Tess, og vi dro og svømte i klubbhuset til nabolaget hennes. Her har nemlig hvert nabolag/borettslag eget klubbhus med treningssenter, og av og til basseng og andre fasiliteter. Jeg bor jo ikke i et borettslag, så får desverre ikke den luksusen. Så derfor bruker jeg svømmebassenget til Tess. Friends with benefits, er det ikke det man kaller det?
I morgen drar hele familien min til Utah, “bestemor” døde nemlig i går, så de skal i begravelse. Det er en 15 timers kjøretur hver vei, og de blir borte helt til natt til onsdag. Siden jeg aldri har møtt henne, føler meg litt smådårlig og har skole og trening har vi blitt enige om at jeg skal bli hjemme. Og det er jeg veldig glad for. Enda flere timer i bil frister SVÆRT lite. Så jeg skal bo med tante Cindy, og det gleder jeg meg kjempemasse til!
Amerikansk tid: 19.20
Beklager for fraværende blogging, men jeg har rett og slett glemt det helt av. Jeg kan jo begynne med å fortelle litt om hvordan det får med treneren min. Hun er HELT fantastisk, og vi kommer sååå godt overens. Vi hadde vår andre økt i går. Tirsdager er overkropp, og torsdager er ben/rumpe. Det fungerer veldig bra! Elsker å være skikkelig stiv og sår igjen. Og det er et godt tegn på at jeg bruker muskler jeg ikke bruker til vanlig. Det skal bli så innmari godt å komme tilbake i form igjen, og ikke minst- å få tilbake musklene mine. Det er helt sykt hvor fort ubrukte muskler brytes ned til fett, men hvor tidskrevende det er å bygge dem tilbake igjen. Jeg blir nesten litt irritert på meg selv på grunn av alt arbeidet jeg har lagt bak kroppen min, og så kommer jeg hit og bare lar den forfalle. Jeg har jo jogget, men jogging bygger ikke muskler. Og det gjør ikke situps heller.
Legger med litt tilfeldige snapshots fra de siste dagene mine. En av favorittingene mine å gjøre for tiden er å gå til Starbucks. Det er alltid så godt å komme seg ut og gå en tur på kveldne, for da er lufta mye friskere og det er alltid klar himmel her. Turen fram og tilbake tar cirka en time, og det er perfekt. Også blir det god kaffe eller te!
Og for to dager siden dro jeg for å ta Drivers Permit Test. Her må du nemlig ta en test slik at du får permiten din, ha den i 6 måneder, ta en til test og SÅ får du førerkortet. Men de ville ikke la meg ta den, fordi jeg ikke hadde med noe bevis på at vertsmor er min verge her, og hennes signatur var derfor ikke gyldig.. Så nå er jeg superstressa og veldig irritert på meg selv, for 6 måneder fra nå er jo 11.juli, og da skal jeg jo etter planen være på tur hjem. Åh, jeg er så sint på meg selv for at jeg har drøyd det så lenge. Forhåpentligvis rekker jeg det akkurat. Stress!
Og har jeg noen gang skrevet om hvor mye jeg elsker amerikanske matbutikker?? Du finner alle slags forskjellige typer butikker. Walmart har alt, Safeway har det du ikke finner på Walmart, men man kjøper ikke vanlige ting som melk der for prisene er høyere enn på Walmart og Sprouts/Whole Foods Market har ferskvarer og sunnere alternativer. Jeg ELSKER Sprouts. Bare se på utvalget de har av supermat. Og dette er bare halvparten!
Da jeg var på shopping med Som og Tess i forrige uke føltes det som om Norge plutselig var overalt. Først var Jo Nesbø hovedforfatteren i “New Arrivals”-hylla på Barns&Noble. Og det er stort! De fleste nye bøker går rett i hylla, bare toppforfatterene får plass i nyhetshylla. Og da kjenner jeg at jeg blir litt stolt. “Han der er fra hjembyen min!”. Og på sushirestaurant fikk jeg servert VOSS kullsyrevann. Jeg blir litt satt ut hver gang jeg ser folk med VOSS-flasker her.
Det får være nok for et innlegg, også skal jeg passe på å være flinkere til å oppdatere framover! Dette er forresten meg på shopping, om dere lurer:
Klem til kjente og kjære!
Amerikansk tid: 15.10
Se de fine lysene Jazmyn har laget av gamle cola-flasker og juletrelys:
Nå har jeg akkurat bakt scones, men jeg gjorde en del forandringer på min opprinnelige oppskrift. Denne er nok min mest vellykkete oppskrift noen gang, de ble veldig gode. Jeg glemte jo selvfølgelig å ta bilde, men denne bloggen har sett ganske så mange brødbilder, så det gjør nok ingenting!
En liten oppdatering om PT-timen min er vel på sin plass. Joni kjørte meg knallhardt. Tirsdager er det overkropp som skal trenes, og torsdager er det ben/rumpe som står for tur. Så helt siden torsdagens økt har jeg vært så stiv og støl at det fortsatt gjør vondt å gå. Og etter økta var jeg så sliten at jeg holdt på å kaste opp. Og så sliten har jeg aldri vært før! Det er akkurat dette jeg trenger, noen som kan pushe meg helt til jeg ikke har mer å gi. Så dette blir bra, og jeg digger Joni. Vi er veldig like.
Kos dere i helga!
Amerikansk tid: 07.25
Møtet/konsultasjonen i går gikk veldig bra, og jeg digger Joni, som nå er min personlige trener! Jippi. Hun er full av energi, og virker veldig flink til det hun driver med. I tillegg er hun veldig profesjonell og hun er også fitnessmodell ved siden av jobben som trener. Og det er ikke til å klage på! Så nå skal jeg trene sammen med henne to ganger i uken.
Husker dere at jeg fortalte at jeg skal tilbake til Los Angeles i februar? Vel, det er avlyst. De andre skal dra, men jeg har bestemt meg for å bli hjemme. Det er flere grunner. Den første er at de bare skal være der tre dager, og hver dag er det fullt program med Disneyland, California Adventure, Sea World og så husker jeg ikke mer. Sånne ting er ikke helt min greie. Når jeg reiser liker jeg å uforske byen og komme meg lengst mulig unna turister. Så jeg gidder ikke bruke mye penger på noe jeg bare gleder meg middels til, da bruker jeg heller pengene på personlig trener. Så det så!
Amerikansk tid: 16.00
Åh, i dag skal jeg gjøre noe nytt og spennende. Jeg skal møte en personlig trener! Treningssenteret her jeg bor fungerer ikke sånn at man betaler og får medlemskap, man må bo innen et bestemt område. Og det er veldig kjipt, siden jeg ikke kan gå der. Jeg begynner jo å bli rimelig lei av å gjøre det samme dag ut og dag inn, så nå fant jeg ut at det var på tide å prøve noe nytt. Jeg har tenkt på dette i et par måneder nå. Jeg har søkt litt rundt tidligere, og har alltid trodd at jeg må dra opp til Tucson(30 min med bil) for å finne en. For to dager siden fant jeg ei i Sahuarita, der jeg bor, og nå er jeg overlykkelig. Er veldig spent på hvordan det går i dag. Jeg har jo aldri møtt henne. Ønsk meg lykke til!
Dette fine smykket kjøpte jeg i LA.
Amerikansk tid: 23.20
Herreguuuuuud, som jeg savner å trene og bedrive firluftsliv i NORSK natur. Jeg er så innmari lei av å jogge på bilvei midt i ørkenen, og det er jo ingen andre alternativer. Jeg savner skikkelige naturopplevelser.. Og jeg vet allerede hva jeg ønsker meg av pappa som velkomstgave når jeg kommer hjem! Men det kan vi komme nærmere innpå en annen gang.
Til dere hjemme som har all den fine naturen rundt dere, men som ikke nyter den; fy! Jeg er så misunnelig.. Så for de som vil gi meg en fin overraskelse kan dere jo alltids sende meg et tre eller noe..Et lite stykke norge! Snakker om å sende, i dag våknet jeg til to fine brev i posten. Et scrapbookingbilde fra naboen min Oscar som jeg av og til sitter barnevakt for, og fine tegninger fra søskenbarn Synne og Linnea. Åh, så glad jeg blir! Tusen takk!
Amerikansk tid: 11.55
I går kveld bydde jeg Tess og Eegje på norsk taco og kosekveld, etterfulgt av en god gammeldags overnatting. De ligger fortsatt og sover atmed meg. Jeg er jo så innmari a-menneske, så jeg våknet for en og en halv time siden. Tenkte jeg kunne slenge med litt bilder fra gårsdagen. Nyttårsfeiringen her var jo definitivt ingenting i forhold til hjemme. Det er jo ingenting stort som skjer, og vi så kun to raketter. Vi tok saken litt i egne hender, og feiret med morsomme hatter og mye latter. Likevel er det litt synd at de ikke feirer sånn som vi gjør hjemme. Jeg tror nordmenn må være verdensmestere i feiringer og festing! Håper alle dere der hjemme hadde en super feiring!
En del uklare bilder, men det får gå. Igjen, godt nyttår!
Amerikansk tid: 15.05
Nå på slutten av året passer det godt å reflektere over alt jeg har opplevd siden jeg kom til statene. Den amerikanske kulturen er ikke så veldig forskjellig fra norsk kultur, sammenlignet med søramerikanske kulturer og andre mer eksotiske kulturer. Det har likevel vært en del forskjeller, og en del “kultursjokk”.
Meg og vertssøster Briana, med LA i bakgrunnen.
#1 Religion Dette var jeg jo forberedt på, men det var likevel ganske sjokkerende hvor innmari religiøse folk her er. Og det finnes så sinnsykt mange forskjellige utspring av kristendom. Jeg bor jo med en mormonfamilie. De ber før hvert måltid, går i kirken hver søndag, har kveldsaktiviteter for ungdom en gang i uka, går på seminar før skolen(!!) og har bilder av Jesus over alt i huset. Så ja, jeg merker veldig godt at jeg bor med en religiøs familie. Og det er jo en stor forandring, for religion er jo definitivt ikke en del av livet mitt hjemme. Og jeg kommer neppe til å konvertere med det første heller(selv om vertsfamilien sikkert håper på det, haha), for mitt syn på religion har ikke blitt endret i det hele tatt. Jeg vil heller si at det har blitt forsterket. Jeg er aboslutt ikke noe fan av religion generelt, og sånn er den saken. Dessuten er det veldig mange katolikker her, siden vi bor så nærme Mexico-grensen. Og du hører “God bless you!” overalt, og det er veldig vanlig å gå rundt med t-skjorter med bibelsitater, bilder av Jesus eller lignende.
#2 Kjønnsroller Å komme til USA var som å reise 50 år tilbake i tid. Her er det veldig vanlig at mamma er hjemmeværende og pappa forsørger familien. Mamma lager mat og vasker hus, mens pappa ser på amerikansk fotball etter en lang arbeidsdag(..). Pappa har alltid det siste ordet, og alle adlyder han. Mamma har ikke noe hun skulle sagt. Mamma skal være et godt eksempel, flink til å lage mat, skal se pen og ordentlig ut og alltid holde huset ryddig. Jeg synes jo dette er helt forkastelig, og skjønner virkelig hvor langt vi har kommet med likestilling i Norge. Selvfølgelig overreagerer jeg litt nå, men kjønnsrollene er tydelige. Jeg prøver jo å fortelle litt hvordan vi har det, uten å fornærme. Mammaen min har fulltidsjobb, har studert ved siden av jobben i 3-4 år og hun er skilt. Men hun klarer likevel å holde huset ryddig og kjøre oss barna dit hvor vi skal. Og pappaen min lager middag hver dag, har to jobber, men klarer fortsatt å trene. Her er det umulig. Og jeg kjenner jeg blir litt forundret når jeg hører alle mødrene her klage over hvor hektisk de har det, og hvor mye de har å gjøre. Halo, liksom, dere gjør ikke halvparten av det mødrene hjemme i Norge gjør. Og av en eller annen grunn er kjøkkenet forbudt for mannen her. Hvis vertsfar er sulten er det vertsmor som kommer løpende for å lage en sandwich til han. Jeg har jo blitt vandt til dette nå, selv om jeg ikke syntes at det er ok.
#3 Hyggelig småprat Her skal jeg bare skryte! For dette er noe amerikanerne er veldig flinke til. Alltid når man møter noen så er det “Hey, how are you?”, og det er aldri noe problem å føre en samtale. I begynnelsen ble jeg litt paff, for “Jøsses, hvorfor bryr alle disse fremmede folka seg om hvordan jeg har det?”. Så jeg hadde vel en tendens til å legge ut om litt for mye i begynnelsen. “Jeg har det bra, men jeg er litt trøtt i dag” er for mye. Det holder med “Good, and how are you?”. Desverre så vil de jo egentlig ikke vite hvordan du har det, med mindre dere snakker seriøst om temaet. Likevel løfter det atmosfæren at alle hele tiden smiler og fyller på med småprat. Alle sier takk HELE tiden. Og da mener jeg hele tiden. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette en gang, det må oppleves. Også er de flinke til å si “cutie” og “sweetheart” og andre dulleord. Veldig koselig!
#4 Høytider I USA er de veldig flinke til å pynte til høytider, men de gjør likevel ikke så veldig masse ut av dem. Da jeg kom hit i begynnelsen av september hadde de fleste pyntet til Halloween, og vi tok opp julepynten i midten av november. Desverre gjør de ikke så mye ut av selve feiringen. I Norge er vi mer formelle. Vi pynter oss, selv om vi bare feirer med familien. Her er det hverdagsklær til alle høytider, både Thanksgiving og jul. Jeg savner å pynte meg. Det blir mer stas når alle har på seg fine klær, huset er ryddig, stearinlysene er tent, det er fyr i ovnen og festmiddagen står på bordet. Her har de ikke så masse tradisjoner. I familien min feirer de bare julemorgen, og da åpner de gaver og det er det. Det spiller ikke så mye rolle hva de spiser, det kan være pizza liksom. Hjemme “feirer” vi jo lille julaften, julaften, 1.juledag, 2.juledag, hele romjula og nyttårsaften. Det er uansett gøy å feire jul og andre høytider på amerikansk vis, det er jo ikke sikkert jeg kommer til å gjøre det igjen.
Må forresten bare fortelle om en morsom liten ting jeg akkurat leste. Jeg leste en artikkel om en treningsform som betegnes som en av de beste som finnes (Barry’s Bootcamp), og så listet de hvor det finnes, og der står det; California, New York and Norway. Hah, hvor kult er vel ikke det? Desverre finnes det bare i Bergen, så jeg får nok ikke testet det ut med det første..Morsomt likevel!
Til slutt vil jeg ønske alle et fantastisk godt nyttår! Må alle få et spennende og opplevelsesrikt år fylt av fine overaskelser og gode minner. Det er ihvertfall min plan! 2012, here I come.
